Mens vi venter på kong vinter har jeg tatt skjeen i egne labb.
Et kjempekoselig helgebesøk i Drøbak med diverse kulturinnslag og innlagt shopping i det verdenskjente julehuset, pluss et beskjedent ønske fra min datter angående planlegging av julepynting av Fryd for øyet om noen ukers tid har resultert i den første juledekorasjonsinspirasjonen for i år her i heimen.
(Uff for en lang setning!)





Så da var det bare å smi mens jernet var varmt og stikke innom hobbybutikken og sikre seg et lass isoporkuler i ymse størrelser, en tur innom garnbutikken og lesse opp hele lagerbeholdningen deres av glittergarn, og vel hjemme gravde jeg frem den største heklenåla jeg har  fra rotekurven og satte i gang!





Hva det kan bli ut av dette da tro? Nettopp, jeg gjør ikke noe mer fantasifullt enn å gjenta en suksess fra i fjor! Dette skal bli snøballer som skal være med på å skape julestemning og forhåpentligvis innbringe litt smårusk i kassa hos Jannicke og Lise. Jeg har allerede produsert en ganske stor kule, men det er jo stapp mørkt ute allerede kl 17 nå, så jeg får vente med å fotografere til i morgen. Og da har jeg forhåpentligvis noen fler å vise frem også. Til garn og pinner!

Jeg sitter her og humrer etter å ha lest de herlige kommentarene dere har skrevet om lørdagsgodtet mitt, som ligger der så vakkert i kurven sin. Ved min side, jepp! Klart jeg skal bruke dette garnet til noe riktig fint! Idéene har kommet og gått, og nå begynner noen prosjekter å skille seg ut, julepresanger for eksempel, men hysj hysj... noen kan høre meg hvis jeg røper det! Hadde det ikke vært for at jeg har ganske mange prosjekter på pinnene alleredee, strikkeventeliste og i tillegg at Berlinerpoplene fortjente full oppmerksomhet inntil for fem minutter siden, så hadde jeg nok begynt å nøste nå i kveld!

Jeg har tatt meg selv i nakkeskinnet for å gjøre ferdig noen småting som jeg holder på med før jeg begynner på enda mer! Jeg har faktisk strikket ferdig et par lomsetøfluser, og strikket en halv Paradoksial vott i dag, så jeg er i gang. Jammen godt med en skikkelig fridag eller tre i uken! I dag har jeg ikke vært utenfor døren!
Garnet jeg brukte var en norsk-fransk forbrødning av vestlandsgarn og et Phildargarn med en del syntetisk fiber, og pynten er i *sølv* og perler. Syns det ble ganske stilig.

 
Men er dere lei av å se på omattene mine, skjønner jeg det godt. Jeg lover herved en lomsetøfluspause. Lang eller kort, hvem vet?  Derimot kan jeg ikke love noen russersokkerpause, for jeg er i gang med par nr to, og for sikkerhets skyld er de prikk like par nr en! Fantasi, hva er det, sa du? Det er litt kjedelig i grunnen, for jeg har allerede strikket to slike, og to til er litt i overkant. Men sånn går det når man lover bort noe som blir for smått!



Ha en flott uke, alle sammen!

Jeg sitter her tidlig en morgen med verdens deiligste garnbunter ved siden av meg. Støtt og stadig må jeg legge fra meg det jeg holder på, for jeg dras mot det! Je bare MÅ se på det, MÅ kjenne på det eller MÅ stikke nesa nedi. Det er så fantastisk  mykt og med en liten glans som gjør det så utrolig lekkert. Jeg vet ikke helt hva jeg skal strikke av det, idéene myldrer i hodet. Det var faktisk det første jeg tenkte på da jeg våknet i morges! Ingen problemer med å komme seg ut av senga da! Hekta, jeg? Jepp!

Fargene ble ikke helt riktige, jordfargene er enda litt dypere i virkeligheten.
Nam nam!
Skulle nesten tro det var lørdag i dag, for dette er godteriet mitt!
Garnet er fra Bjørg - og ulla er fra mohairgeitene hennes - i Midt-Svartdal.  Du kan lese om besøket mitt der tidligere i høst i en tidligere post. Nå må jeg gi meg her, for nå MÅ jeg nesten bare..... hihi! 

Jeg har strikket mitt første par russersokker, og er i grunnen ganske fornøyd med resultatet. Det røde garnet er rauma raggegar, et beige er tretrådgarn, også fra Rauma. Det var moro å bruke et nytt sokkemønster, kjempeenkelt å strikke hælen på denne måten, og passformen ble utrolig god. Lurer på om  alle de biske soldatene på den andre siden av grenseelvene i Finnmark har fått slike gode sokker av mødrene sine til å ha i støvlene?
Jeg strikket oppprinnelig til min kjære sønn som er 30 år i dag! Men, tabbe -  jeg glemte en viktig ting, nemlig å sjekke pinnetykkelsen, så sokkene ble altfor trange til ham. Litt opprekking av tåen, og vips, så har jeg fått meg et par nye sokker selv. Og et nytt og videre par er allerede på pinnene, så vær tålmodig min store gutt!.

I dag har det virkelig vært en stor dag! For i dag gikk endelig drømmen til datteren min og venninnen i oppfyllelse! Deres egne lekre flunkende nye blomster- og interiørbutikk åpnet i dag, med brask og bram og masse fornøyde kunder. Det er derfor en stolt og litt sliten mor som ligger rett ut på ryggen og slapper av etter en hektisk uke. Men hva gjør vel det? Når barna våre kaster seg ut i det og får til det de har jobbet for lenge, da er det bare godt å være mor!
Her er en smakebit fra Fryd for øyet som åpnet portene for aller første gang i dag!

Til helgen skjer det en stor begivenhet!

Da åpner butikken til datteren min og hennes venninne på Kaldnes Brygge!!
I tillegg til at det er en stor begivenhet i familien er det faktisk en stor nyhet her i byen vår, for det er den aller første butikken som åpner i denne flunkende nye bydelen vår.

Butikken åpner lørdag, men aller først, og i selveste butikklokalet blir det en hyggelig privat  markering for familie og venner fredag kveld , for dette må SELVFØLGELIG feires!

I dag stod det en artikkel  om etableringen i lokalavisa Øyene, sjekk her!

All ære til Jannicke og Lise som har gjort en fantastisk jobb med å etablere seg og å innrede en butikk med eleganse, herlige varer og personlighet!

GRATULERER MASSE
OG LYKKE TIL!!

Høstferien er over, og vi har vært langt til fjells i Jotunheimen. Jeg gledet meg enormt! Vi hadde endelig "fått" ny bro etter at den gamle ble revet for et par år siden, for oss en stor forbedring og mye lettere å komme seg nesten til setra, det vil si dit veien slutter to kilometre unna.



Jeg gledet meg  enda mer fordi jeg skulle

sitte i timevis foran peisen med strikke-og skravletøyet
gå lange turer, og kjenne duftene av myr og eng med vind i håret
kooooose meg og nyte livet!

Men det skulle jeg visst ikke ha gjort, for ferien ble langt fra slik som planlagt. Ikke før var vi vel installert med alt pikkpakket vårt  og tre musejegere båret inn på ryggen, så fikk jeg uønsket besøk av min mest fryktede uvenn. Han du kanskje kjenner, han som banker og skjærer i den ene siden av hodet og kaster all verdens ubehag og kvalme over sitt bytte, dag ut og dag inn, for etter tre døgn å snike seg ondskapsfullt over på den andre siden og fortsette herjingen der. Jeg har ikke mye til overs for den fyren der gitt...



Men ingen ting er så galt at det ikke er godt for noe! Etter fem dager under dyna klarte jeg endelig å sparke inntrengeren ut av sengen, og da ble det andre boller!  For ingen er vel så glad som meg når smertene forsvinner og kreftene sakte men sikkert kommer igjen!



Endelig kunne jeg sitte noen få timer foran peisen med strikke-og skravletøyet
gå en liten tur, og kjenne duftene av myr og eng med vind i håret
kooooose meg og nyte livet!

 På vannet fikk vi se en liten båt med to menn komme roende, og det slo meg hvor små vi mennesker er i den storslagne naturen! Dette kunne ikke være andre enn budeia og en kompis som var ute og trakk garn, og for en fangst de hadde fått! Bunnen av båten var full av fisk, minst hundre flotte fjellørreter! Vi fikk et par gode middager med i sekken, helt herlig!

 




Vel hjemme ble det tid både til litt strikking og kos foran peisen, før vi begynte nedtellingen og opptellingen av alt som overvintrer i skuffer og skap, og dermed var stengingen av hytta i gang for vinteren. Nå er skoddene satt på, spjelet lukket og snøen kan komme. Det markerer slutten på dette årets hytte-til hytte-turer, og innledningen av den litt roligere vintersesongen i heimen.



Uff, her har jeg visst tuklet for mye med fargene, 
men det viser jo at ett eneste lite par lommmetøfler hadde sklidd av pinnene i løpet av ferien. Ikke mye, men litt er bedre enn ikkeno! Tøflene er strikket i en tråd sokkegarn og en tråd alpakka

Fargene er litt bedre her, men bare litt faktisk, de er mye finere i virkeligheten.
Håper de varmer de føttene som allerede har fått dem - riktig  så godt!



 

Jeg har hatt lyst til å strikke disse  små søte lommeruskene siden i fjor vinter, men jeg er så treig og har så mange nøster i lufta, så dette  er faktisk mitt første par lommetøfler. Men garantert ikke de siste! For dette var både raskt og morsomt. Jeg har allerede et par nye på pinnene. Disse er strikket med garnet Super, som er italiensk merino fra Det Mjuke.

Jeg har blitt tagget av Lilje

Reglene for denne lille leken er:

1. Link til den som har tagget deg
2. Fortell 7 sannheter om deg, litt forskjellig og litt rart!
3. Tag 7 folk i slutten av blogginnlegget
4. Legg en melding i bloggen deres for å si at de er blitt tagget.

7 ting om meg:

1. Jeg syns også det er veldig vanskelig å finne på noe å skrive her, men  skal prøve å si noe som ikke alle vet fra før.
2  Jeg går barbeint så ofte jeg kan
3. Jeg har venstre pekefinger rett ut når jeg strikker
4  Jeg kuttet av venstre pekefinger i bildøren da jeg var liten, fikk sydd den på, og den fungerer bra. Altså ingen sammenheng med punkt 3.
5  Jeg tar med meg den ultramyke babydyneputa mi overalt når jeg skal sove andre steder enn hjemme.
6 Jeg padler kajakk
7. Jeg ligger når jeg plukker tyttebær

Så var det å finne noen å tagge, da. Kanskje noen av dere er tagget fra før, da blir det litt dumt, og dere får i såfall lov til å slippe ;) Jeg tar sjansen! Jeg sender denne leken videre til Sylvia, Lillefix, Lille Blå, Marihøna, Mokkasin, Mmmarianne og Elink.

Heisann hoppsann!
Høsten er virkelig høytiden for strikking hos meg.
Fargerikt garn hoper seg opp, stuebordet er fullt av mønstre og pinner, og jeg har så mange baller i luften på en gang at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal begynne.


Og i dag poppet denne skatten fra sokkegarnklubben opp av postkassen. Det er 100% merino fra Claudia Hand Paintet Yarn, produsert i Sør Afrika! Alle nøstene er unike, står det på lappen! Jeg klarer ikke legge det fra meg.....
Skulle ønske jeg hadde fire hender og ikke bare to! Noen av de litt store prosjektene hviler godt under en malende katt eller to i garnkurven, mens ett og annet mer fristende småtteri sakte men sikkert sniker seg av pinnene. Her er mine sprudlende grå tovete votter, strikket i Vestlandsgarn.



Ha en kjempefin høsthelg!