Ferien er over for denne sommeren, og til tross for en rekordvåt juli måned og blekere skrott enn jeg kan huske å ha hatt på denne årstiden i hele mitt liv, (og det begynner å bli langt), så syns jeg at jeg har hatt en veldig fin sommer. Vi har vært tre uker ved sjøen og halvannen uke på fjellet, og koooost oss stort. Jeg har vært masse ute, gått lange turer med vind i håret og innlagt dusj i stille fjell, fyrt i peisen og strikket og kost meg. Helt herlig! Jeg føler meg rekreert og merkelig nok med et lite forbehold ganske klar klar for å starte på'n igjen, men kjenner at det er littegrann vanskelig å slippe feriemodusen. Men det haster da ikke, vel?
Her er en de av setra vår, legg merke til skyene!
Veslevassætra.
Like ved setra vår ligger det en annen seter som er i drift fremdeles. Seteren heter Veslevassætra og ligger i Nord-Fron kommune, ikke langt fra Sikkilsdalen og Skåbu. Det er ikke bilvei dit, ikke strøm eller innlagt vann, allikevel holdes gamle tradisjonsrike setertradisjoner i hevd, med kyr og geiter og ysting på gamlemåten. Det er fantastisk hyggelig å besøke setra og å smake på myssusmøret og å kjøpe med seg ost og rømme, og er vi heldige kanskje også en nytrukket ørret eller fem. 
Her har jeg vært siden jeg var lita jente, og stortrives. I den grad trivdes jeg der som liten at jeg var heeelt sikker på at jeg ville bli budeie når jeg ble stor. Men for en jobb, og for et slit! Dette er så langt fra bonderomantikk som det går an å komme! Av 90 liter melk blir det 6 kg ost, og budeia, som er en mann på over 60 år, og kona hans, arbeider fra kl 5 om morgenen til kl 9 om kvelden med melking og ysting og med å ta imot turistene. Imponerende at de gjør dette hvert år!
Ferdige raudoster i melkebua. Ostene er dekorert med roser og monogrammet til Kong Harald.
Om kvelden var det deilig å sitte foran peisen og strikke. Vanligvis er det for varmt om sommeren, men i år var det ikke mindre enn fortreffelig. Bare se på Rulle! Hun er jo ikke riktig navla! Heldigvis hoppet hun ganske fort ned igjen!
Her henger mitt siste produkt på vår gamle fjøsdør, riktignok ikke blokket ennå. Dette et et sjal fra boka Victorian Lace Today, strikket i Sublime Kid Mohair. Sjalet veier ikke mer enn 60 gram, og er nydelig og mykt. Det var veldig morsomt å strikke, og mye enklere enn jeg hadde trodd. Jeg strikket først det ene endestykket, felte av og strikket midtstykket på tvers av endestykket. Når sjalet var langt nok, la jeg opp maskene til det andre endestykket, uten å felle av maskene på midten, og strikket det på tvers samtidig som strikket det pent sammen med maskene fra midtstykket. Skjønte du noe av det, så er du god! Jeg har et bilde av det halvferdig som viser det bedre.
Jeg strikket også en stripete kjøkkenklut i bomull og et par tøfler, men tøflene glemte jeg å ta bilde av, så de kommer senere. Og så strikket jeg en fuglevott, som jeg har gledet meg til kjempelenge. Men så stemte ikke møneteret helt, votten ble for lang, så jeg må tenke og mikke litt med dem før de er presentable. 
